Drone Days på Skellefteå Drone Port

I slutten av mai åpnet Skellefteå dørene for Society Expo 2026, en to ukers begivenhet der innbyggere, forskere, næringsliv og politikere møtes for å diskutere hvordan fremtidens samfunn skal bygges. Et naturlig sted å snakke om droner i offentlig sektor.

Vertskommunen åpnet i fjor Skellefteå Droneport, Sveriges første bynære droneflyplass og en av Europas mest ambisiøse testarenaer for droneteknologi, plassert to kilometer fra sentrum med et kaldt klima som tester løsningene året rundt.

Gunhild Fretheim under Haikos presentasjon “Drone Adaoption in Public Sector”

Fra politiske signaler til operative droneavdelinger

Norske kommuner forvalter en stadig større mengde infrastruktur med budsjetter som knapt vokser. Vedlikeholdsetterslepet på norsk infrastruktur er i størrelsesorden 3 000 milliarder kroner, og det meste ligger i bygg og anlegg kommunene selv eier. Samtidig øker andelen innbyggere over 70 år raskt, mens de kommunale budsjettene vokser med under én prosent i året. Kommunene skal levere mer med mindre, og trenger verktøy som faktisk frigjør kapasitet.

En pilotkirkegård

Droner burde vært et slikt verktøy. Problemet er måten offentlig sektor tar dem i bruk på. Norge piloterer i stedet for å kjøpe og skalere. Innovative anskaffelser utgjør en svært liten andel av offentlige innkjøp, og Norge ligger bak de andre nordiske landene. Pengene brukes på prosjekter som er rigget for å testes, ikke for å driftes i flere kommuner samtidig. Resultatet er at samme oppgave løses to ganger, fordi nabokommunen ikke vet hva som allerede er prøvd.

Vi brukte to norske eksempler for å vise forskjellen. I Røros-området ble det fra 2021 kjørt grensekryssende piloter med blodprøver og vareleveranser. Teknologien fungerte, men lav aksept og tung rapportering preget erfaringene. I Telemark har brann og redning derimot driftet en felles droneflåte for sytten kommuner siden 2019, organisert gjennom et interkommunalt selskap. Forskjellen ligger ikke i teknologien, men i organiseringen. Felles eierskap fungerer.

Samarbeidsmodellen som fungerer

Løsningen er å fly sammen. Ved å ha en enkelt droneavdeling som betjener flere kommuner med kostnad delt etter størrelse der pilotene flyr ukentlig på tvers av avdelinger slik at kompetansen holdes ved like. Det regulatoriske arbeidet gjøres kun en gang og gjenbrukes av alle. Dataene kommer tilbake til hver enkelt kommune i samme format. I et slikt oppsett kartla vi over tretti bruksområder på tvers av åtte kommunale avdelinger, fra bygningsinspeksjon og digital tvilling til bruinspeksjon, skogkartlegging, landbruksstøtte og transport av hjertestartere.

Kostnadsbesparelsene er reelle, men den største gevinsten er bedre tjenester. Kontinuerlig overvåking av flom- og skredutsatte områder gir forebygging i stedet for skadebegrensning. Antall inspeksjoner kan dobles på oppgaver saksbehandlerne i dag ikke rekker. Responstiden går ned og det frigjøres tid til innbyggerne.

Budskapet til salen var enkelt: Teknologien er klar, det som gjenstår er å organisere den riktig.

Forrige
Forrige

Haiko og TØI skal dokumentere sambruk av droner i kommunal sektor