Hva koster en droneavdeling kommunene?
Dette spørsmålet kommer alltid tidlig i dialogen med kommuner, og svaret er ikke så enkelt som en prisliste. Kostnaden ved en droneavdeling er nemlig ikke bare dronene, men alt som kreves før, under og etter en flyvning.
Dronene er den minste kostnaden
En profesjonell drone til kommunal bruk koster fra noen titusener til flere hundre tusen kroner, avhengig av sensorer og bruksområde. Det høres mye ut, men over en treårsperiode er utstyret som regel en mindre del av budsjettet. De store postene er disse:
Kompetanse og sertifisering: Piloter må ha kompetanse tilpasset operasjonene og noen må eie det operative ansvaret internt. Opplæring koster penger, men den skjulte kostnaden er arbeidstid. Timene en ansatt bruker på å planlegge, fly og etterbehandle data er ofte undervurdert og må regnes inn i totalkostnaden for flyvningene.
Tillatelser og regelverk: Enkle operasjoner i synsrekkevidde er raskt på plass. Skal dere fly utenfor synsrekkevidde (BVLOS), over folk eller i kontrollert luftrom, kreves risikovurdering etter SORA og godkjenning fra Luftfartstilsynet. Det er en prosess som tar tid og krever kompetanse svært få kommuner og bedrifter har fra før.
Programvare og datahåndtering: Bilder fra flyvningene er ikke verdt noe før de er blitt til ortofoto, 3D-modeller eller avviksrapporter som fagavdelingene faktisk kan bruke. Lisenser til prosessering og lagring er en løpende kostnad som ofte glemmes i budsjettet.
Drift og vedlikehold: Batterier skal byttes, utstyr skal forsikres og kalibreres, prosedyrer skal holdes ved like. En droneavdeling som ikke driftes og forvaltes blir med tiden satt på bakken.
Den dyreste feilen er å kjøpe først
Den vanligste kostnadsfellen vi ser er kommuner som starter i feil ende. De kjøper en drone først og finner ut hva den skal brukes til etterpå. Dette fører til at dronen blir et enmannsprosjekt for en ildsjel eller to og produktet mister hele bruksverdien.
Regnestykket blir først interessant når flere avdelinger deler på kapasiteten, for eksempel er når teknisk etat trenger inspeksjon av bygg og anlegg, planavdelingen trenger oppdaterte kart og beredskapsavdelingen trenger situasjonsbilder. Da kan samme utstyr og pilot brukes oftere og kostnaden deles av flere.
Dere trenger ikke eie noe for å komme i gang
For mange kommuner er svaret på kostnadsspørsmålet at det er for tidlig å planlegge for en egen avdeling nå. Med drone-as-a-service (DaaS) står en operatør for utstyr, piloter og det regulatoriske ansvaret, og kundene betaler kun for dataene de faktisk trenger. Dette gir en forutsigbar kostnad uten investering, og kunden kan samtidig skaffe seg verdifull erfaring med ulike dataleveranser før de eventuelt bygger egen kapasitet.
Slik finner dere kostnaden for deres kommune
Det finnes ikke en fast prislapp på en droneavdeling, men det er mulig å ta frem nøyaktige tall for hver kommune. Ofte avhenger det av hvilke oppgaver dere skal løse, hvor mange avdelinger som kan dele på kapasiteten og hva de samme oppgavene koster dere i dag (innleie, manuell inspeksjon eller helikopter).
Det er dette regnestykket en Preflight-kartlegging tar for seg. Vi tar rede på behovene på tvers av avdelingene, kostnadene i dag basert på kommunens egne tall og kikker på hva en operativ droneavdeling vil koste. Det blir også gjort en vurdering på om kommunen bør eie en avdeling selv eller leie inn hele tjenesten fra en ekstern operatør, avhengig av frekvens og volum på flyvningene.
Dette gjør at beslutningen om innkjøp blir et budsjettvedtak med grundig dokumentajson i forkant og ikke et enkeltinnkjøp som havner på hylla etter noen år.
